torsdag 26. november 2020

Løft og transport

Så var dagen kommet da Duen skulle på land. 


Duen har ligget godt fortøyd hos Erling Eriksen i Valevåg mens vi har tatt ut maskin ol. Innlegget videre her, består hovedsakelig av bilder med tilhørende tekst under hvert bilde. Det er mye bilder, men jeg regner med det går helt greit ;)


Selve løftet foregår litt lenger inn mot fergekaien så ingvald og jeg reiste tidlig inn for å slepe Duen til løfteplassen. BJ kran kom mens vi holdt på, og politi-eskorten planlegges å komme litt senere på formiddagen.


BJ Kran rigger seg opp. Kranbilen plasseres nærmest kaien der Duen ligger og semitrallen som Duen skal opp på, plasseres på andre sida av kranbilen.


BJ kran setter sammen løfteåket som skal beskytte Duen mot trykkskader.


Løfteåket plasseres og spenningen stiger. Nå får vi snart vite hvor tung Duen er, og om hun er for tung slik at BJ Kran må avslutte oppdraget uten å få skøyta på land....

Vi filmer selve løftet :-) 


Jammen får de løftet henne trygt og sikkert over på semitralla og vi kan puste lettet ut. Løftet gikk bra og siden de ikke avbrøt underveis, nøyer jeg meg foreløpig med å anta at Duen veier under 12 tonn.


Et bilde fra siden må vi også ha og jeg finner tid til å spørre BJ Kran om vekten og den var.....(trommevirvel).....11.5 tonn! 
Det var med andre ord, bra at vi tok ut motoren og det andre som tilsammen utgjorde 1200 kg før løftet. Uten dette hadde hun blitt i overkant tung i forhold til det vi fikk opplyst at kranbilen kunne ta.



Vi spanderer på oss et bilde av baugen også. Dette er første gangen vi ser undervannskroget til Duen og det blir naturligvis behørig tatt bilder av, filmet og fundert på :-)


Kan ikke klage på båthengeren her. Er jo nesten som den skulle vært laget og tilpasset til Duen denne :-)


En solid ekvipasje. 


Her prøvekjører de litt forover slik at de får etterteitet stropper og annet før vi starter på selve transporten. 


Nok et bilde av bil og båt mens vi venter på å komme i gang. 

Politieskorten kom like etter de hadde fått strammet opp og gjort klart og politiet hadde med seg en hyggelig overraskelse. 

Det var nemlig en hundepatrulje som kom og er det noe jeg blir nesten barnslig betatt av, så er det hunder i arbeid og her kom de to stk fantastisk fine, flinke og knusbedårende malinois.


Jeg glemte i grunnen ut hele skøyta en liten stund her, siden jeg fikk lov å både kose med og leke litt med de to fagre firbente. Klart de må være med på et bilde her, de er jo en del av eskorten de også! Siden vi måtte vente litt på bred last bilen til BJ kran, så ble det også tid til en liten dressur-oppvisning med hund samt at vi fikk informasjon om hvordan hundene jobbet. Veldig kjekt :-)

Nåja... tilbake til skøyta....


Her samkjøres de siste detaljene i forhold til hvordan transporten skal foregå, før vi starter transportetappen. Det er jo god plass på hovedveien, men det kan bli noe trangere når vi kommer til Rød.

En liten sjekk på Rød før vi starter på den smale Øklandsveien. 
Vi kjørte fremst, deretter bilen skiltet med "bred last", så politiet, kranbilen med skøyta og til slutt enda en følgebil fra BJ kran.


Vi møtte ikke så mange biler, transporten gikk veldig greit og her er vi kommet frem til verkstedet til båtbygger Arild der hun skal stå under restaureringen. Arild har laget klar klosser som skøyta skal stå på og BJ Kran lager nok en gang klart løfteåket slik at vi får plassert skøyta på rett plass.


Hun kommer fint over mot klossene der hun skal stå....


...og det måles og rettes slik at hun står noenlunde rett i alle (buede) vinkler. Arild og per hadde en god plan for dette og skøyta kommer nok til å stå godt her :-)


Da nærmer det seg slutt på transporten, og skøyta står på egen kjøl med sidestøtter. BJ kran har utført oppdraget med glans og vi gleder oss til de skal komme å løfte henne utpå igjen. 


Så sto skøyta her da, litt sånn alene etter alt oppstyret rundt henne. 

Selv om vi gleder oss stort til å ta fatt på restaurering, så er det likevel slik at det er målet med ny sjøsetting og alle de flotte seilasene vi håper å få, som glimrer og lokker i det fjerne. Dette, sammen med det å ta vare på ei historisk skøyte slik Duen er, gir drivkraft og entusiasme til å sette i gang med et slikt prosjekt som hun tross alt er. 

Vi venter i spenning på at Arild skal bli ferdig med en oversikt over arbeid som må gjøres og, ikke minst, kostnadene ved dette. Håpet er at vi kan få gjort veldig mye selv siden vi har skøyta rett i bygda her vi bor og at vi på det viset kan klare å holde kostnadene lavest mulig.
Når vi får oversikt over dette, kan vi også  sende søknad om midler til forskjellige fond som driver med slikt, men om vi er blant de heldige der, gjenstår å se....

PS Er det noen av dere som synes det er noe kjent med trebåtverkstedet? Joda, det stemmer. Der ER det gamle "Granlund Samfunnshus (senere lauget)" der "alle" var på dans på 70 og 80-tallet. Her spilte Mods, Asfalt og Stavangerensemblet og mange andre grupper og alle visste at skulle en på dans, så var det til Auklandshamn en måtte. Det var bygdakvelder, kursvirksomhet, barnehage og huset ble vel brukt til alt en bygd kunne ha behov for og vel så det. Jeg må si jeg synes samfunnshuset har fått en flott videreføring når det nå er blitt tre(båt)verksted :-)

mandag 23. november 2020

Motoren må ut

Duen skal som kjent på land for restaurering og siden trebåtverkstedet ligger langt oppå land, så må Duen både løftes og transporteres langs landeveien. 

Vi har vært i kontakt med flere transportører, men det blir BJ kran som både løfter og transporterer henne. Vi har benyttet BJ kran tidligere og alltid vært godt fornøyd med både service og profesjonalitet, så dette kjennes trygt ut. 

Det er jo likevel flere spenningsmoment tilknyttet dette. Et av dem er vekten til skøyta, den er det ingen som vet..... 

For at BJ kran skal kunne løfte Duen ut av sjøen, må hun ikke være tyngre enn 12 tonn og etter gode gjetninger rundt om i fagmiljøet, tippes hun på bakgrunn av størrelse og dypgående til å ligge nettopp rundt 12 tonn (eller i beste fall kanskje i underkant av dette.)

For å få fraktet henne langs veien må det søkes dispensasjon og vi må ha politieskorte i tillegg til følgebiler. Tenk hvis vi står der med alle involverte parter og løftet må avbrytes fordi frøken Due rett og slett er for tung i hamsen....

Her er det om å gjøre å få lettet henne mest mulig, så vi bestemmer oss for å ta ut motoren, fjerne all ballast og anker med kjetting. 


Det er ikke så mye ballast innvendig i Duen, men det lille som er der, veier 550 kg så her blir vi kvitt litt vekt :-)


For å få ut motoren, så må vi dessverre ta bort kahytten over den og det advares derfor mot å se/lese videre grunnet mulighet for sterke bilder for ihuga trebåtentusiaster. 






















Når vi nå først må fjerne den, så trøster vi oss med at det tross alt er endel råte både innvendig og utvendig på kappen.

I tillegg tenker vi også at en tradisjonell styrebrønn kanskje vil være mer hensiktsmessig, men jeg kjenner det litt i samvittigheten med tanke på alle som kjenner Duen og synes hun er helt perfekt akkurat slik hun er.


Vi går løs på skøyta med sag, kahytten kommer løs og løftes på land.


For å få løs motoren, måtte vi også fjerne det lille platået innvendig som en stod på når en styrte. 

Nå har vi fått god tilgang til motoren, og klargjør med stropper for å få den ut. 

På bildet under, har vi fått på land alt som kan tas ut for å få skøyta lettest mulig. 

Det er også en fordel at når  motoren først er på land, så har vi bedre tilgang til å pusle  med den, sjekke litt her og der ol.














Motoren veier 450 Kg, anker og kjetting 200 kg, ballast som nevnt 550 Kg, så totalt har vi klart å lette skøyta for 1200 kg. 

Nå er det ikke mer å fjerne, så videre må vi bare vente i spenning på løftet og håpe på at hun ikke overstiger den magiske grensen på 12 tonn. 

Jeg synes egentlig det er litt i overkant spennende og tenker på gammelskøyta Skjælø som med sine 34 fot veide 18 tonn. Men Skjælø er jo mye fyldigere, stikker dypere og så tjukk i spant og grove sterke materialer at hun forhåpentlig veier minst en halv gang mer enn Duen?... eller .......off, vi må bare vente å se!

søndag 22. november 2020

Nedrigging av Duen

Duen skal på land for en større restaurering og da må riggen av. Vi har heldigvis mulighet til å gjøre det meste selv her og vi startet med dette 23.09.20. Det ligger mer bilder med beskrivelse av arbeidet på Facebooksiden, men vi tar med et før og etterbilde her også :-) 

Her ligger Duen hos Audun og Kamilla på Vestvik i påvente av å bli rigget ned og tatt på land. Hun kler å ha riggen på.....



Ei litt mer stusslig utgave av Duen her når hele riggen og klyverbommen er tatt av, men det må til.


Alle bildene og informasjon som hører til mellom disse to, finner dere i albummet "nedrigging 20" på Facebooksiden til Duen:

Duen på Facebook


Vi overtar Duen

Vi har tidligere hatt to seilskøyter, Skjælø og RS 28 Sandefjord. Redningsskøyta Sandefjord var for oss den ultimate seilskøyta og da vi solgte henne i 2016, mente vi at vi var ferdige med seilskøytelivet. 

Det gikk ikke lang tid før vi lengta til å kunne feriere på sjøen og vi kjøpte en plastbåt som ga mulighet for dette. Deretter nikka vi, smilte, klappet oss selv på skuldrene og forsøkte overbevise hverandre om at dette var helt rett. Det gikk et år, to år og fire år og så en dag fikk vi nyss i at lille "Duen" leita etter nye eiere. Duen er jo en skøyte vi kjenner til fra tidligere, og fristelsen til å ta en titt på henne ble veldig stor. 

Vi trengte jo ikke overta henne fordi om vi tok en titt liksom, kunne jo bare se og kjenne litt på et ekte tredekk igjen. I tillegg synes vi Duen er en spennende skøyte, mye historie og ulik de andre skøytene vi har hatt. Annerledes spring, baug og undervannsskrog og i det hele tatt så er interessen for å SE på skøyta absolutt tilstede. 

Vi tok derfor turen ut til Røvær, 23.06.20. Været var flott, øysamfunnet Røvær med sine kanaler, holmer og skjær er en opplevelse i seg selv, så godfølelsen var på plass lenge før vi så skøyta. Anders (som har styrt Duen med stødig hånd siden 1989) henta oss på kaien og tok oss med til skøyta som lå utenfor huset hans. Tenk så praktisk å kunne ha skøyta liggende like ved huset da, utrolig flott!

Sjekk de linjene dah....💘


Vi gikk ombord og studerte skøyta både her og der, fikk kaffe og kake (som smakte veldig godt). 

Det er lett å se at det trengs arbeid for å få skøyta i god form igjen, men hun snakker jo liksom litt til oss da og det er vanskelig å stå imot sjarmen hun viser. (For å være helt ærlig så tror jeg både Ingvald og jeg gliste fra øre til øre hele tiden vi var ombord.)





Innvendig er Duen ganske enkel og innredningen er tilnærmet original. 

Her er ikke dusj, bysse eller myke puter, men vi liker det jammen slik også vi, og vi får en veldig autentisk følelse ombord.

Visningen avsluttes med en seiltur (for maskin) gjennom kanalen,... ut i havet,... rundt øya.. og inn igjen i strålende solskinn og med akkurat passe dønninger til at vi kjente Duen duvet som en due i sjøen og motoren (Sabb diesel) tøffet og dunket i sin koselige stødige rytme. Dere kan vel tenke dere følelsen vi satt igjen med etter dette....


Vi reiste fra Røvær med mye god skøytefølelse, og begge to forsøkte å skjule for den andre at vi var vilt begeistra. Vi snakket mye om alt arbeidet og ikke minst kostnadene som må til her, vi forsøkte snakke fornuft til hverandre og var enige om at å starte på dette prosjektet ville være en smule galskap! I neste omgang ble vi enige om at en slik galskap noen ganger kan være fornuftig, sånn med tanke på livskvalitet og trivsel osv...

Det endte selvfølgelig med at vi, etter en tids funderinger, ringte til Anders og sa at vi veldig gjerne ville overta Duen dersom han så oss verdige til dette. Det gjorde han og slik har det seg at lille vakre Duen nå har fått ny hjemmehavn. 

Det vil komme endel historie om skøyta etterhvert. Hun er godt kjent i Haugesund, blant annet fordi samtlige grunnskoleelever i kommunen har vært på leirskole ombord i Duen i tidsrommet 1998 - 2017. Før dette har hun vært losskøyte og fiskeskøyte, så her er mye å fortelle.

Dersom noen sitter på historier, bilder eller annet i forhold til Duen som de har lyst å dele med oss, så er det bare til å poste i vei i kommentarfeltet under, på mail eller på Facebooksiden som dere finner her: Duens Facebookside






Løft og transport

Så var dagen kommet da Duen skulle på land.  Duen har ligget godt fortøyd hos Erling Eriksen i Valevåg mens vi har tatt ut maskin ol. Innleg...